A Travellerspoint blog

Acapulco

Puh.. Endelig stille

sunny 30 °C
View Our Destinations on kinethomas's travel map.

30.12.06
Vi våknet på Moneda etter en god natts søvn. Tittet ut av vinduet og fant ut at gaten utrolig nok var blitt ryddet helt ren etter markedet kvelden før. Sånn som det så ut der, skulle en ikke tro at det var mulig, men meksikanere rydder tydeligvis opp etter seg. Ihvertfall av og til...

Vi skulle leie en bil hos Avis midt i byen, og fant etter en interessant taxitur med noen ekstra turer rundt kvartalet og en lett blanding av engelske og spanske gloser frem til riktig adresse. Bilen vi fikk var kjempefin - som vanlig en større bil enn vi hadde bestilt til samme pris. Vi kjørte ut av byen, og det gikk overraskende greit. Turen til Acapulco var neste steg. Det var en tur på 400 km, men makan til dyre bompenger! Nivået på bompengene ned til Sørlandet er ingenting i forhold. Nå skal det sies av vi kjøprte "rikingveien". Vi delte veien med mest turistbusser og fancy biler. Det gikk en gratis, litt dårligere vei til Acapulco også, men der var det endel landeveisrøverier, så vi foretrakk å betale oss til sikkerhet. Om vi hadde kommet ut for noe på den andre veien vites ikke, men det en ikke vet har en jo heller ikke vondt av!

Vi kom frem til Acapulco og hotellet vårt utpå ettermiddagen, og dette var et steg eller to opp fra Moneda for å si det sånn. Vi hadde et stort flott rom med balkong. Hotellet hadde også bar, restaurant og basseng. Høres kanskje litt kjedelig ut til å være oss, men det viste seg at det var akkurat det vi trengte - noen rolige dager.

CIMG0980.jpg

Posted by kinethomas 14:38 Archived in Mexico Tagged lodging Comments (0)

Ankomst i Mexico City

Kultursjokk!!

sunny 20 °C
View Our Destinations on kinethomas's travel map.

29.12.06
En mørk vinterkveld gikk turen til Gardermoen og Norlandia Hotel. Vi skulle med et fly som gikk 06.40 til Amsterdam, og de som kjenner oss vet jo at vi ikke er så glade i å stå opp tidlig ;-) 06.40 må forøvrig være den tidligste avgangstiden vi har hatt hittil... Men vi kom oss da opp og - etter en lang innsjekkingskø sammen med en Top Model-deltaker - var vi sjekket inn.
Turen gikk via Amsterdam til Mexico City. For første gang trengte vi kun ett immigration form ved ankomst til et land ("You married? Oh, si then you only give one!" - vel; muchos grasias... Buenovenidos a Mexico!

Vi hadde jo tatt et spanskkurs på Folkeuniversitetet før avreise, men det hadde nok vært lurt å gjøre litt mer lekser gitt. Vi trodde at de fleste kunne endel engelsk i Mexico, men den gang ei! Vi kom ikke lenger enn til 7Eleven inne på flyplassen i Mexico City før engelsken sa stopp. Heldigvis husket Thomas litt tall, og fikk da betalt de 22 pesosene det kostet for to brus.

Vi har opplevd African Time tidligere, og nå fant vi ut at det også er noe som kan kalles Mexican time... En halvtime ble lett til halvannen time før vi ble hentet på flyplassen, og etter en tur gjennom slitne bydeler og sentrumsgater fulle av biler ble vi sluppet av midt i et marked. Det viste seg nemlig at det var et marked i Calle de Moneda, altså gaten vår. Hostelet vårt hadde inngangsdør rett bak noen boder, og det var mildt sagt en utfordring å komme inn dit. Maken til folkemengde og lydnivå har vi aldri sett maken til! En kan trygt si vi fikk et lite kultursjokk den kvelden, slitne og jet laged som vi var. Vi fikk etterhvert pushet oss mellom gateselgere og andre og kommet oss inn døren, vist bekreftelsen på rommet og fått en nøkkel i hånden.

CIMG0952.jpg

Hostel Moneda... Hva kan vi si? Vi har neppe bodd på noe så tacky hostell før... Men rent var det jo. At vi hadde vindu ut mot det nevnte markedet sier jo også sitt. Etter en dusj falt vi om i sengene og etter en stund falt vi i søvn til lyden av: "Tacos!!!! Tacos!!! Burritos!!! Hola!!" - en lyd som skulle følge oss det meste av oppholdet..

Posted by kinethomas 13:00 Archived in Mexico Tagged backpacking Comments (0)

Tilbake til Regnbuenasjonen

Kine og mamma'n på jentetur!

sunny 25 °C

I november 2006 reiste jeg (Kine) til Sør-Afrika for andre gang i mitt liv. Jeg husket tilbake på den fantastiske turen jeg hadde sist, og gledet meg stort til å se landet igjen. Spesielt var det Cape Town som trakk; byen er rett og slett storslagen! Med Table Mountain i bakgrunnen og et mylder av markeder, moderne butikker og flott natur gjør byen helt spesiell.

Sist gang jeg var i Sør-Afrika var det i embets medfør; denne gangen skulle jeg på ferie sammen med moren min. Jeg hadde overbevist henne om hvor flott Sør-Afrika var, og hvor godt jeg likte meg i Cape Town. Nå skulle jeg egentlig få komme tilbake!

Etter flyturen med British Airways via London landet vi i Cape Town tidlig om morgenen. Været var ikke det beste, men jeg visste alt om hvilken storslåtthet som lå bak de tjukke lagene med skyer. Vi kom ut i ankomsthallen, og ble møtt av et skilt der navnene våre var skrevet. Vi satte oss inn i den loslitte kassebilen til sjåføren. Kassebilene er en av de mest lett gjenkjennelige kjennemerkene på veiene i Sør-Afrika; det kryr av dem! Dette er et transportmiddel der det er plass til akkurat så mange mennesker som det er plass til å trykke inn! Heldigvis var vår kassebil på oppdrag fra et hotell, og vi hadde baksetet helt for oss selv.

På veien inn mot byen hørte vi på radioen, og plutselig fikk jeg se at skyene var i ferd med å sprekke opp. Endelig var utsikten jeg husket så godt tilbake, og det var ikke fritt for at moren min ble bergtatt hun også.

Første dagen var det alt mulig slags vær. Vi hadde både stekende sol og plaskende regn, men fikk likevel med oss Waterfront (litt ala Aker Brygge i Oslo), Government Gardens og hovedgatene i byen. Government Gardens ligger rett ved parlamentsbygningen, og mens Nelson Mandela var president i landet sto han ofte ved porten inn til parken og snakket med partifeller og velgere.
Waterfront er kjempefint, og helt klart et bra sted å slappe av. Likevel vil jeg si at du ikke kommer lenger vekk fra afrikansk kultur noe annet sted i Cape Town enn akkurat her. Kontrasten mellom Waterfront og de fattigere delene av byen er slående, og en får nesten litt dårlig smak i munnen av å spise på de flotte restaurantene. Likevel er dette et av de bra stedene å få mange sørafrikanske retter, så det er absolutt verdt et besøk!

Etter en god natts søvn på hotellet leide vi en bil og satte kursen mot Kapp det gode håp. Kapp det gode håp er Afrikas sørligste punkt, og veldig vakkert. Istedenfor å ta seg ut til Kapp, er det vanlig å gå opp på Cape Point, der en kan se utover Kapp. Cape Point har et fyrtårn, en souvenirbutikk og mange bavianer! Jeg husket med skrekk tilbake på min første tur til Cape Point, da bavianene prøvde å ta sekkene til noen turister på veien. En blir frarådet å ta med seg sekker eller vesker på turen opp til fyrtårnet, men mange turister velger å overse advarselen. Resultatet er at bavianene prøver å få tak i det de tror er mat. Så husk det; ikke ta med vesken eller sekken opp dit!

På veien til Kapp det gode håp kommer en blant annet forbi en liten fiskelandsby som heter Simon’s Town, flotte strender og ikke minst Chapman’s Peak. Chapman’s Peak er en liten vei som er hugget inn i fjellsiden, og som byr på en mildt sagt spennende kjøretur.

Et annet stopp på veien til Kapp er en pingvinkoloni. Aldri har jeg sett så mange pingviner på en gang! Det er utrolig mange av dem – alt fra lodne babyer til fullvoksne pingviner som legger på svøm ut fra stranden.

Robben Island er berømt, først og fremst fordi det var her Nelson Mandela og mange andre av hans partifeller ble holdt fanget under apartheid. På øya får en sett både de forskjellige fengslene og får også en omvisning inne i fengselet av en tidligere fange. Her er det mye bitterhet, men en får også lære mye om kulturen i landet.

Nå er det 13 år siden Madiba (som Mandela kalles på folkemunne) ble president og landet gikk en lysere fremtid i møte. I dag er Thabo Mbeki president, og Mandela har blant annet engasjert seg i kampen mot HIV og AIDS. Sjokkerende 45 % av befolkingen i Cape Town er HIV-smittet, og dette er derfor et av de mest alvorlige problemene i Sør-Afrika. Heldigvis er ikke dette noe som går utover turister og tilreisende i stor grad. Hovedårsaken til dette er at vi kjenner til smittekildene for HIV, og derfor kan beskytte oss. Fortsatt er det veldig mange i Sør-Afrika som ikke kjenner til hvordan HIV smitter, og det har gått mange historier om hvordan en kan beskytte seg. En av dem var at en skulle spise mye olivenolje for å slippe å få HIV. Dette kan høres sjokkerende ut for en nordmann anno 2007, men er realiteten i Sør-Afrika. Heidigvis er det mange prosjekter som er startet opp, blant annet Love Life Centre utenfor Cape Town. Senteret driver opplysingsarbeid for barn om smittekilder for HIV, og det var utrolig mange barn som besøkte senteret! Da HIV er tabu i Sør-Afrika var det også idrettsaktiviteter på senteret, så ikke barn som gikk inn på senteret skulle bli sett rart på av folk i gaten. Egentlig et godt tiltak! De som jobber på senteret er veldig unge, som oftest ikke mer enn 18 år gamle. Grunnen til dett er at barna ser opp til - og hører på - eldre ungdommer, men ikke hører fullt så mye på voksne.

Cape Town er en by med store kontraster. Sørøst for bykjernen finner en to ytterpunkter; Stellenbosch vinområde og universitetsby og Kayamandi township. Stellenbosch er videns kjent for god vin, og har mange gårder som en kan reise til for å smake vin. Byen har også et pulserende studentmiljø.
Rett bortenfor ligger Kayamandi, en av Cape Town-regionens største og fattigste townships. Her bor mange av innbyggerne i skur, men det er en utrolig vennlighet der. Mange jobber som frivillige i Kayamandi, og townshipen huser mange forskjellige prosjekter. Jeg ble en gang sluppet av her, og en vertsfamilie viste meg rundt. Det er en dag jeg sent vil glemme!

Har du lyst på en skikkelig ”African evening”, er restauranten Mama Africa stedet. Mama Africa har autentiske afrikanske retter og tilhørende musikk. Til sammen fører dette til en nesten surrealistisk opplevelse. Første gangen jeg var det nesten tumlet jeg ut av døren igjen, med ørene fulle av gjenklangen av trommer og magen full av springbook (en slags antilope).Prisene er det heller ikke noe å si på; tre øl, en drink, to hovedretter, to desserter og en kaffe kom på 325 Rand (tilsvarer omtrent det samme i kroner). Det er lett å bli revet med av de utrolig lave prisene, men det er verdt å ha i bakhodet at innbyggerne tjener en brøkdel av det vi gjør. Jeg prøver alltid å være generøs med tips i Sør-Afrika – vi har så det holder og mer til.

Green Market Square er et av de mest kjente markedene i Cape Town. Her er det om å gjøre å holde tungen rett i munnen - ordene "special price for you my friend" er noe en hører hyppig her :-) Markedet har alt fra t-skjorter, giraffer og andre dyr i tre, perledukker og afrikanske smykker. Jeg får nok aldri vite om jeg fikk en god deal eller ikke på markedet, men det er jo ikke poenget heller. Ta prutingen med et smil - ikke gjør den til blodig alvor!

Ingen tur til Sør-Afrika er komplett uten en safari, og denne turen var intet unntak. Selv om en ikke akkurat kommer i nærheten av dyrene på en slik tur, får en se mange av de dyrene som en har hørt så mye om. En av dyreartene det er lettest å se, er giraffer. Det er mange safariturer å velge mellom, fra turer på flere uker som tar for seg hele det sørlige Afrika til dagsturer. Begge deler anbefales, og hva en velger avhenger jo av budsjett.

Etter en uke var ferien over, og vi tok fatt på turen hjemover. En uke i Sør-Afrika er så altfor kort, og jeg drømmer om en gang å kunne tilbringe adskillig mer tid i landet. Afrika kommer inn under huden på en og etterlater en helt spesiell følelse. Alle jeg har snakket med som har vært i Afrika er enige om at det er noe helt spesielt med regionen. Jeg er offisielt hekta!

Les mer om å reise og jobbe som frivillig i Sør-Afrika på x-plores hjemmeside.

Posted by kinethomas 07:14 Archived in South Africa Tagged family_travel Comments (0)

London

Sommer i London

sunny 20 °C

Etter en strevsom sommer på jobb trengte vi et par dager fri.
Så da gikk turen en lang helg til london fra fredag til mandag.

Her la vi inn på Luna & Simone hotel som ligger i victoria.

Her var vi blant annet på båttur opp Themsen til Grenwich village, shoppet i Oxford street, spiste god mat, tuslet rundt i Hyde park og mye annet. Deilig å slappe av.

Posted by kinethomas 12:44 Archived in England Tagged tourist_sites Comments (0)

Hvorfor reise Down Under?

Et par gode grunner....

sunny 25 °C
View Our Destinations on kinethomas's travel map.

27. mars 2006 reiste jeg til Australia. Sammen med meg var min mann Thomas, og foran oss lå fem uker med sol, varme og opplevelser. Det at snøen lavet ned mens vi ventet på flybussen gjorde ikke akkurat reiselysten mindre! Nå var endelig en lang vinter over, og vi skulle vende tilbake til vårt favorittland.

Thomas og jeg var i Australia for første gang for tre år siden, og da for å være borte i ett helt år. Dermed virket slett ikke fem uker som noe langt opphold, selv om de fleste rundt oss var av en annen oppfatning…

Etter en lang flytur nådde vi frem til Sydney tidlig om morgenen 29. mars. De første dagene fikk vi en enkel frokost gratis, som kunne spises på hostellet vi bodde på. Hostellet er det samme som x-plores deltakere bor på etter ankomst, og var virkelig helt topp. Lokaliseringen er prima, og alle rommene er nyoppussede og rene.
Været var ikke helt topp, men vi følte ikke at vi hadde vært borte en eneste dag. Det er helt merkelig; med tanke på at vi hadde vært borte fra Australia i nesten to år og reist halve kloden rundt i mellomtiden, var det utrolig at vi på en måte bare senket skuldrene og gikk ned til favorittkafeen vår. ”Her var vi i forrige uke, var vi ikke det?” Vanligvis når en reiser til et sted, kjenner en jo ikke stedet fra før., og må utforske nærområdet litt. Det være seg lokaliseringen til kafeer så vel som minibanker, den gode benken ved havnen og den toglinjen som en kjørte med så ofte. Det er det som er den største forskjellen mellom å være i et land i ett år og det å være på ferie; du bruker mye mer tid til å gjøre vanlige ting; handle brød, ta bussen til jobben og så videre.

Den neste uken besøkte jeg en rekke firmaer vi samarbeider med, samt Work & Travel kontoret.
I løpet av uken møtte jeg mange mennesker som alle gjorde sitt ytterste for å få meg til å føle meg velkommen. Dette er en stor del av den australske kulturen, i tillegg til at alt er veldig avslappet. ”No worries” er ordene på alles lepper, og i tillegg til at alle australiere bruker uttrykket ofte og gjerne, sier det en del om kulturen i Australia. Alt ordner seg, og alle har en positiv innstilling.

Mens jeg jobbet benyttet Thomas sjansen til å oppsøke alle gutters drøm: Formel 1 Grand Prix- løpet i Melbourne. Der var det stemning! Hele byen pulserte; alt dreide seg om sportsbilene som suste rundt i byen og etterlot seg en egen lyd som forplantet seg til hele bykjernen. Thomas beskrev det som en helt fantastisk opplevelse, men det var kanskje en grunn til at det var mange som tjente gode penger på å selge øreplugger den helgen!

Senere i turen vendte vi nesen nordover mot Cairns. Er det en region i Australia der det virkelig går an å være i ukevis uten å slippe opp for ting å gjøre, så er det her! I tillegg til snorkling og dykking på Great Barrier Reef, kan en velge å reise inn i ”the outback” (ødemarken på australsk), campe i regnskogen, bade på noen av de utallige strendene eller ta for seg at de mange mulighetene som finnes av billig og god mat og drikke inne i sentrum. Korallrevet Great Barrier Reef finner du ikke noe liknende til i hele verden; her er det masse forskjellige fisker i alle regnbuens farger, og koraller av alle former og farger. Spesielt gøy er det å finne en lys levende Nemo! Vi reiste også opp til Cape Tribulation, som er det eneste stedet i verden der to områder på UNESCOs Verdensarvliste møtes. En vandrer ut av Daintree Rainforest for å se rett ut på Great Barrier Reef som ligger rett utenfor kysten. Vi har nå tilbrakt til sammen to uker i Cairns, og er ikke helt forsynte ennå.

Australia er jo som kjent et veldig stort land, og dette var noe vi fikk erfare da vi skulle ta oss fra Cairns til Perth på vestkysten med fly. Stort sett ingen fly går direkte mellom disse destinasjonene, og vi hadde dermed valgt en rute som hadde fem timers stopp i Uluru midt i landet. Uluru er verdens største monolitt, og er virkelig et syn! En tror at den er stor, men ingenting kan forberede en på hvor mektig den virker når en kommer tett innpå den.
Veien til Uluru viste seg å bli lang, fordi det var noe feil med flyet vi opprinnelig reiste med. Etter et ekstra stopp i Cairns og et stopp i Alice Springs (en by som ligger kun 50 mil fra Uluru), var vi imidlertid endelig fremme. Jeg vil virkelig anbefale alle å reise til Uluru. Det ligger langt fra det meste i Australia, men stedet er virkelig storslagent. En kan velge å klatre opp på Uluru, men da monolitten er hellig for aboriginerne (urbefolkningen i Australia), vil ikke de at turistene skal gjøre dette. Mange velger imidlertid å gjøre dette likevel. Heldigvis finnes det mange andre muligheter, blant annet å gå rundt Uluru, noe som også var en helt spesiell opplevelse. Du hører deg selv gjenta for minst tjuende gang: ”Jøss, så stor den er!” – og dette er ingen underdrivelse!
For de som elsker dette stedet, finnes det også gode muligheter for å jobbe i denne regionen. Blant annet hyrer resorten like ved Uluru stadig inn backpackere til forskjellige typer arbeid. Dette kan være å jobbe som kokk eller kanskje stuepike eller resepsjonist. Ønsker en mer enn en smak av outbacken, er dette virkelig stedet!

Etter noen knappe timer i outbacken gikk ferden videre til Perth, som er verdens mest isolerte storby. Den storbyen i verden som ligger nærmest Perth, er i Asia… Og det sier jo litt om hvor langt det er til nærmeste store sted når en først kommer ut av Perth.
Som et resultat av dette er Perth ganske annerledes enn resten av Australia, noe som i og for seg førte til at vi fikk sett ennå en del av landet som var ukjent for oss. Om mulig er innbyggerne enda mer laidback her enn det de er i resten av Australia. For de som ikke trives helt i de største byene, er Perth perfekt. Selv om det er mange flere innbyggere her enn i Oslo, er det en helt annen rytme her enn i for eksempel Sydney, der det er full gass hele tiden. Vi tilbrakte ikke mye tid i byen, men valgte heller å ta oss ut i det store, øde som heter Western Australia. Her kan en kjøre i timevis for så å komme til noe som på kartet ser ut som en småby men som i virkeligheten bare er en bensinstasjon. De kjente stedene i Western Australia ligger veldig øde til, men når en først når frem til dem, er det verdt hver mil i bilen! Knallrød ørkensand som stikker helt ned til sjøen, delfiner som kommer inn til stranden for 40. år på rad, et ikke så kjent, men like fint korallrev og et yrende dyreliv er bare noen få av opplevelsene Western Australia kan skilte med.

Hvis en går tom for penger på veien er det også gode muligheter for jobber i regionen. Nettopp fordi det er forholdsvis få som reiser til Western Australia, kombinert med at delstaten har få innbyggere, gjør behovet for arbeidstakere stort.

Frem til nå har nordmenn på tur i Australia kunnet jobbe inntil tre måneder per arbeidsgiver i løpet av året de kan være i landet. Fra 1. juli endrer dette seg, og en kan da jobbe inntil seks måneder per arbeidsgiver. Dette er virkelig fantastiske nyheter, for det utvider ungdommenes muligheter på arbeidsmarkedet til det mangedobbelte. Mange firmaer vil kun ansette noen hvis de kan være ansatt i et halvt år eller mer, og dette stopper da ikke nordmenn som får visum etter 1. juli. Med andre ord; ikke nøl, men reis til Australia! Mulighetene for jobb har aldri vært større.

Etter en begivenhetsrik uke med mange mil bak rattet begynte vår reise i Australia å nærme seg slutten. Vi kunne ikke hjelpe for det; det var nesten så vi hadde klump i halsen når vi var på vei tilbake til Sydney for å nyte de siste dagene der.
Nå ventet hjemturen, og vi så ikke frem til 24 timer på tre forskjellige fly for å nå tilbake til Gardermoen. Vi skulle ikke innom noen steder på veien hjem, selv om det er nok av steder å besøke på veien. Det er vanligst å reise via Asia, og her er det Kuala Lumpur, Bangkok, Singapore og Hong Kong som dominerer. Det er også mange andre steder en kan reise til. Vi valgte en tur via New Zealand, Fiji og USA på vei hjem første gangen vi reiste, og følte virkelig at vi fikk opplevd en del av verden på denne måten.

Det er noe rart med Australia, en blir så knyttet til landet. Kombinasjonen av hyggelig lokalbefolkning, lave priser, fantastisk klima og opplevelser i kø gjør at dette er det landet i verden jeg liker best. Thomas og jeg har reist mye rundt omkring i verden, men det er Australia vi vender tilbake til. Vi har allerede bestemt oss for når neste tur til Australia skal bli!

By the way - dette er reisebrevet som Kine skrev for jobben sin etter turen våren 2006 :-) Åhhh, når kan vi reise tilbake????

Posted by kinethomas 07:34 Archived in Australia Tagged backpacking Comments (0)

(Entries 21 - 25 of 40) « Page 1 2 3 4 [5] 6 7 8 »