Travel Blogs by Travellerspoint

Australia

Tre måneder siden siste blogg...

Skjer det ingenting hos oss eller?

semi-overcast 17 °C

Hei på dere.

Lenge siden sist (eller egentlig ikke, vi kommuniserer jo med de fleste jevnlig)... MSN, telefon og Facebook er bare så mye enklere enn å skrive blogg.
Så - hva skjer i Melbourne? Sist vi var på tur i Australia sendte vi laange mail hele tiden om hva vi gjorde. Det har ikke blitt til det denne gangen. Grunnen er enkel - vi har et vanlig liv, og da er det ikke like spennende å skrive blogg. Dagene går med til å gå på forelesninger, lese, levere assignments, jobbe, drikke øl og vin, spise god og billig mat og nyte at australsk vinter er omtrent like varmt som en julidag i Oslo. Hvis vi hadde skrevet ofte ville bloggen sett ut omtrent som dette:

"Idag reiste Kine tidlig på jobb igjen, Thomas ble hjemme for å lese til eksamen. Etterpå var det sen lunsj på en kafe før vi reiste hjem igjen og så på TV".

Spennende, ikke sant? Ha ha, kanskje ikke.

En stor happening her er at snart er det første semesteret på Deakin over. Jeg er ferdig med eksamen, Thomas har statistikkeksamen på fredag og så er det slutt for han også i denne omgang. FERIE!!! Og en langhelg i varmen med kritthvite strender og palmer, luksus! Sted: Hamilton Island i Whitsunday Islands nord i Australia. En kan trygt si at vi gleder oss! Kanskje vi får noe å skrive om i bloggen da...

Om tre uker skal vi oppleve noe rart! Vi kommer til å møte noen personer vi kjente for mer enn seks måneder siden... Veldig eksotisk!$ "Svigers" kommer på besøk og skal være i Australia i to og en halv uke. Thomas tar de med til Sydney en tur, pluss at vi vil vise de hvorfor vi er hekta på Australia, og Melbourne spesielt! Nei, vi er fortsatt ikke lei... :-)

En side ved Melbourne som vi blir mer og mer glad i er alle de utrolig mange gode spisestedene. Vi veksler mellom La Roche, Leo's og Zenith i St Kilda, Hog's Breath og Bar Bosh i Knox, George's i Camberwell, og et utall andre koselige steder som vi har dumpet over og sverget på at hit må vi spise en gang til!
Vi er jo studenter, og studenter er jo fattige ikke sant? Vel, en får endel mer cash som utenlandsstudent, og når en take away pizza koster 35 kroner og en kjempegod rett på en fin resturant rundt 100 kroner er det lett å spise ute. Det nengative er at universistetet tar "a shitload of money" (på norsk og i litt penere form: høy pris) for studiene våre. Jeg fikk nettopp en regning for neste semester, fire fag, 45000 kroner takk!. huff det er godt at det bare er halvannet år for meg som har studielån fra de tre årene fra BI i tillegg.

Ellers trives jeg godt på Crossley Hotel, mange koselige kollegaer. Det er et fire stjerners hotell, så min tid som "backpacker-rådgiver" er over.. He he. Spranget fra et lite firma i Oslo til verdens største hotellkjede var langt, men det er godt med forandring.

Vel, det får bli nok i denne omgang..
Snakkes, klemmer fra oss

Posted by kinethomas 02:52 Archived in Educational | Australia Comments (0)

Email this entryFacebookStumbleUponRedditDel.icio.usIloho

Melbourne IS better than Sydney!

... but that doesn't mean that a road trip back to the Harbour City is so bad ...

sunny 25 °C

Lenge tilhoerte vi den ivrige gruppen tilhengere for slagordet "Sydney is better than Melbourne". I Australia er det stor konkurranse mellom disse to byene, og begge sider har ivrige medlemmer. Sydney var den foerste byen vi kom til, og vi har tilbrakt mye tid her. Vi kjenner til bussrutene, hvilke gater i sentrum som er enveiskjoerte og i hvilken retning, hvor en faar biff og potetstappe for kroner, og har utallige ganger snublet tilbake til hosteller i mer eller mindre edru tilstand. Da vi skulle gifte oss, var vi ikke i tvil; Brudekjole, dress og papirer ble med i kofferten til den andre siden av jordkloden.
Det aa bo i kollektiv i Chippendale er neppe noe vi gjoer igjen, men vi peker likevel ut av bussvinduet naar vi kjoerer forbi gode gamle Mama's Kitchen ved Broadway. Tilbake paa restauranten Baia i Darling Harbour foelte vi en indre ro:-)

Men likevel;
Vi har offisielt skiftet side! For noen uker siden meldte vi oss inn i gruppen "Melbourne is better than Sydney" paa Facebook, til Maria i x-plore sin store glede (du hadde rett hele tiden, Maria!). Huset i Lyndoch St begynner aa foeles som hjemme, vi har hatt vaar foerste av mange grillfester med VB og kengurukjott paa menyen og er for alvor igang med lesing og oppgaver paa Deakin. Onsdagskveldene hoerer vi til paa Einstein's bar paa campus.

Naa er det mid-semester break, selv om det er langt fra at vi er halvveis i semesteret. Vi pakket sekken i bilen, tok med oss en medstudent og dama hans og tok den 800 kilometer lange turen til Sydney. Tilbake her har vi faatt oss enda noen fine bilder av operahuset, har sett flere flaggermus enn vi kan telle (aesj) og har nok en gang spist god pasta paa Baia. Det er goey a vise noen som ikke har vaert her i byen rundt, selv om Kines retningssans ikke er helt paa topp alltid!

Imorgen gaar turen til Manly for aa besoeke Camilla som Kine jobbet sammen med i x-plore. Dagen etter staar Bondi Beach for tur, gleder oss masse til det.

Vi kommer forresten til Norge i desember. Ankommer 11. des etter to dagers stopp i Tokyo og reiser tilbake til Melbourne 28. des. Da er Kine og/eller Thomas klare for
- julemat i Vennesla
- jentekveld med pizza fra peppes (dere vet hvem dere er!!)
- bilprat med Robin
- lunsj med x-plore
- God mat hos mamma'ene
... og alt annet vi faar presset inn paa to og en halv uke!

Adios folkens!

Posted by kinethomas 01:59 Archived in Educational | Australia Comments (0)

Email this entryFacebookStumbleUponRedditDel.icio.usIloho

Sorry

Australia sier beklager til The Stolen Generation

semi-overcast 21 °C

Idag, 13. februar 2008, er en stor dag i australsk historie. Idag er dagen da Australias myndigheter sier beklager til urbefolkningen (aboriginerne) for handlinger begaatt mot dem. Jeg skal prove aa fortelle litt om bakgrunnen for dette, tilgi meg hvis historiekunnskapene ikke er 100 % "up to date".

I 1770 (tror jeg) ankom de forste hvite Australia. Da hadde allerede aboriginerne bodd der i omtrent 40 000 aar, men fordi det aa eie jord var et ukjent fenomen for dem tok engelskmennene for seg. Den forste tiden ble Australia brukt som en fangeoy, men etterhvert var det flere og flere briter og andre folk som etablerte seg her. Resten er historie.

Aboriginerne levde et veldig annerledes (noen vil kalle det enkelt) liv i forhold til de hvite, og dette ville de hvite gjore noe med. Mellom 1869 og 1969 ble derfor mange aboriginske barn tatt fra foreldrene sine for aa bli gitt utdannelse. Dette var spesielt utbredt blant barn av saakalt "mixed decent", altsaa et barn med hvit mor og aboriginsk far eller motsatt. Myndighetene ansaa disse barna for aa vaere i fare for aa bli utsatt for vold, siden det aa vaere av blandingsrase ble sett veldig ned paa paa den tiden.
Selv om tanken var god, resulterte handlingene senere i at aboriginerne som ble tatt fra foreldrene sine i stor grad fikk problemer med kriminalitet og narkotika. Selv om de hadde utdannelse var det aa faa jobb og aa finne sin plass i samfunnet lettere sagt enn gjort. For ikke aa snakke om alle foreldrene som aldri saa sine barn igjen.

Beklagelsen har vaert diskutert i lang tid, og den forrige statsministeren til Australia, John Howard, ville ikke gjore dette. Aarsaken var at han ikke kunne beklage for noe som tidligere statsministere har gjort feil. Naavaerende statsminister Kevin Rudd er imidlertid av en annen oppfatning, og dagens beklagelse var en av hans kampsaker under valgkampen for noen maaneder siden.

Mer informasjon om seremonien som har foregaatt her i Australia idag kan leses her (paa engelsk) eller her (paa norsk)
Du kan ogsaa lese mer om The Stolen Generation ved aa klikke her.

Og med det er dagens historietime over ;-)

Klemmer fra Kine

Posted by kinethomas 20:52 Archived in Educational | Australia Comments (0)

Email this entryFacebookStumbleUponRedditDel.icio.usIloho

Living on the bright side of life

Australia smiler til oss....

sunny 30 °C

Naa har vi vaert i Australia i en uke, men det foles (som vanlig) som vi er hjemme og aldri har forlatt landet siden sist. Dette blir en etterlengtet oppdatering fra oss. Vi skrev bare litt mens vi var i Hong Kong paa grunn av problemer med traadlost internett der vi bodde + alle andre steder vi provde aa koble oss opp. Hong Kong var bra, men vi var der litt for lenge saa vi foler egentlig at vi er veldig ferdige med byen.
Vi var ogsaa i Macau, en skikkelig gamble-by. Kult aa ha vaert der ogsaa. Paa veien tilbake til Hong Kong igjen fikk vi en gang for alle bevist at vi har sterke mager... Masse sjoe., ikke alle folte seg like bra som oss paa den turen nei.. Enough said. I likhet med i Kina, har Hong Kong hatt problemer med at alle spytter paa gata, i taxien (!!), paa restaurant og alle sannsynlige og ikke sannsynlige steder. Paa flybussen sist onsdag sto det folgende advarsel i displayet paa bussen: Do not spit or litter. At vi ikke skal forsople forstaar vi at er viktig aa ikke gjore, men aa spytte i bussen har vi aldri folt behov for. Kulturforskjeller, nok en gang.

Det var saavidt vi ikke maatte kjope en returbillett fra Australia igjen, for innsjekkingen til Cathay Pacific Airways i Hong Kong skjonte ikke at det var studentvisum vi skulle reise paa, ikke turistvisum. Paa turistvisum maa en ha returbillett for aa komme inn i Australia. Hun sa igjen og igjen at vi bare kunne vaere i Australia i tre maaneder, mens vi gjentok at neida, dette er studentvisum og da er det andre regler gitt. Heldigvis spurte hun en kollega og snart var vi paa vei.

Det var utrolig digg aa komme til Australia igjen. Naar en nesten faar klump i halsen av aa hoere paa informasjonen om karanteneregler i Australia (gjelder Kine, ikke Thomas, hehe!) saa er en paa vei til riktig sted.... Godt og varmt naar vi kom frem, og vi folte en nesten barnslig glede over aa vaere tilbake.
Thomas sitt forste moete med Australia ble paa guttedoen foer passkontrollen, der baade han og en annen fyr stormet inn samtidig. Den andre fyren ser paa Thomas, smiler og utbryter: "It's good with a real dunny, ey?" (For de som ikke er innvidd; Dunny er australsk for do...).

Her er vaeret stort sett bra, og vi nyter lange varme dager. Men dere maa ikke tro at vi ligger paa latsiden! I helgen var vi paa visninger paa boliger, noe bra og noe veldig daarlig. At folk ikke engang vasker leiligheter de vil leie ut!! Aesj! Vel, heldigvis var det noen bra boliger ogsaa, men det er nesten ingen leiligheter i den delen av byen som vi skal bo, bare hus. Dermed er vi naa blitt leietakere i et hus med to soverom og stort kjokken, vaskerom, bad, garasje og hage. Leien er ca kr 6000 i maneden. Vi skulle egentlig ha en bolig som ihvertfall ikke var storre enn den vi hadde paa Langhus, men som kjent blir det aldri akkurat slik en hadde planlagt paa forhaand ;-)
Vi er fornoyde og flytter inn om to ukers tid.

I tillegg er vi naa igang med aa finne en bil (dette burde ikke komme som noen overraskelse for folk som kjenner oss) - vi kan jo ikke vaere uten det for lenge.... ;-)

Idag har vi vaert paa dagstur til Mornington Peninsula som ligger soer for Melbourne. Masse fine strender og badehus, vi har endel bilder som vi kan legge ut etterhvert. Naa sitter vi paa en internettkafe uten kortleser paa maskinene saa faar ikke lastet opp noen bilder naa desverre.
Vi koser oss paa barene og restaurantene i St Kilda, og har prestert aa bli gjenkjent.. Gaar for mye paa ett og samme sted... Men det er jo saann da, at naar en forst har spist bra mat (Porterhouse Steak 75 kr, et fjell med nachos og en utoolig god Strawberry Daquari), saa er ikke veien tilbake dit saa tung aa gaa. ;-)

Vi skriver mer etterhvert, om to uker begynner international orientation paa Deakin University, og livet vaart blir slengt i en helt ny retning. Skremmende og spennende paa en gang. Vi har gangavstand til Uni fra huset vaart, utrolig digg aa ikke vaere avhengig av NSB... De to timene jeg brukte paa aa komme meg til og fra jobb i Oslo var better spent elsewhere, saa det blir deilig aa spare tid ved aa bo naerme.

Speak soon,

Cheers,
Kine og Thomas

Posted by kinethomas 01:43 Archived in Educational | Australia Comments (2)

Email this entryFacebookStumbleUponRedditDel.icio.usIloho

Hvorfor reise Down Under?

Et par gode grunner....

sunny 25 °C
View Our Destinations on kinethomas's travel map.

27. mars 2006 reiste jeg til Australia. Sammen med meg var min mann Thomas, og foran oss lå fem uker med sol, varme og opplevelser. Det at snøen lavet ned mens vi ventet på flybussen gjorde ikke akkurat reiselysten mindre! Nå var endelig en lang vinter over, og vi skulle vende tilbake til vårt favorittland.

Thomas og jeg var i Australia for første gang for tre år siden, og da for å være borte i ett helt år. Dermed virket slett ikke fem uker som noe langt opphold, selv om de fleste rundt oss var av en annen oppfatning…

Etter en lang flytur nådde vi frem til Sydney tidlig om morgenen 29. mars. De første dagene fikk vi en enkel frokost gratis, som kunne spises på hostellet vi bodde på. Hostellet er det samme som x-plores deltakere bor på etter ankomst, og var virkelig helt topp. Lokaliseringen er prima, og alle rommene er nyoppussede og rene.
Været var ikke helt topp, men vi følte ikke at vi hadde vært borte en eneste dag. Det er helt merkelig; med tanke på at vi hadde vært borte fra Australia i nesten to år og reist halve kloden rundt i mellomtiden, var det utrolig at vi på en måte bare senket skuldrene og gikk ned til favorittkafeen vår. ”Her var vi i forrige uke, var vi ikke det?” Vanligvis når en reiser til et sted, kjenner en jo ikke stedet fra før., og må utforske nærområdet litt. Det være seg lokaliseringen til kafeer så vel som minibanker, den gode benken ved havnen og den toglinjen som en kjørte med så ofte. Det er det som er den største forskjellen mellom å være i et land i ett år og det å være på ferie; du bruker mye mer tid til å gjøre vanlige ting; handle brød, ta bussen til jobben og så videre.

Den neste uken besøkte jeg en rekke firmaer vi samarbeider med, samt Work & Travel kontoret.
I løpet av uken møtte jeg mange mennesker som alle gjorde sitt ytterste for å få meg til å føle meg velkommen. Dette er en stor del av den australske kulturen, i tillegg til at alt er veldig avslappet. ”No worries” er ordene på alles lepper, og i tillegg til at alle australiere bruker uttrykket ofte og gjerne, sier det en del om kulturen i Australia. Alt ordner seg, og alle har en positiv innstilling.

Mens jeg jobbet benyttet Thomas sjansen til å oppsøke alle gutters drøm: Formel 1 Grand Prix- løpet i Melbourne. Der var det stemning! Hele byen pulserte; alt dreide seg om sportsbilene som suste rundt i byen og etterlot seg en egen lyd som forplantet seg til hele bykjernen. Thomas beskrev det som en helt fantastisk opplevelse, men det var kanskje en grunn til at det var mange som tjente gode penger på å selge øreplugger den helgen!

Senere i turen vendte vi nesen nordover mot Cairns. Er det en region i Australia der det virkelig går an å være i ukevis uten å slippe opp for ting å gjøre, så er det her! I tillegg til snorkling og dykking på Great Barrier Reef, kan en velge å reise inn i ”the outback” (ødemarken på australsk), campe i regnskogen, bade på noen av de utallige strendene eller ta for seg at de mange mulighetene som finnes av billig og god mat og drikke inne i sentrum. Korallrevet Great Barrier Reef finner du ikke noe liknende til i hele verden; her er det masse forskjellige fisker i alle regnbuens farger, og koraller av alle former og farger. Spesielt gøy er det å finne en lys levende Nemo! Vi reiste også opp til Cape Tribulation, som er det eneste stedet i verden der to områder på UNESCOs Verdensarvliste møtes. En vandrer ut av Daintree Rainforest for å se rett ut på Great Barrier Reef som ligger rett utenfor kysten. Vi har nå tilbrakt til sammen to uker i Cairns, og er ikke helt forsynte ennå.

Australia er jo som kjent et veldig stort land, og dette var noe vi fikk erfare da vi skulle ta oss fra Cairns til Perth på vestkysten med fly. Stort sett ingen fly går direkte mellom disse destinasjonene, og vi hadde dermed valgt en rute som hadde fem timers stopp i Uluru midt i landet. Uluru er verdens største monolitt, og er virkelig et syn! En tror at den er stor, men ingenting kan forberede en på hvor mektig den virker når en kommer tett innpå den.
Veien til Uluru viste seg å bli lang, fordi det var noe feil med flyet vi opprinnelig reiste med. Etter et ekstra stopp i Cairns og et stopp i Alice Springs (en by som ligger kun 50 mil fra Uluru), var vi imidlertid endelig fremme. Jeg vil virkelig anbefale alle å reise til Uluru. Det ligger langt fra det meste i Australia, men stedet er virkelig storslagent. En kan velge å klatre opp på Uluru, men da monolitten er hellig for aboriginerne (urbefolkningen i Australia), vil ikke de at turistene skal gjøre dette. Mange velger imidlertid å gjøre dette likevel. Heldigvis finnes det mange andre muligheter, blant annet å gå rundt Uluru, noe som også var en helt spesiell opplevelse. Du hører deg selv gjenta for minst tjuende gang: ”Jøss, så stor den er!” – og dette er ingen underdrivelse!
For de som elsker dette stedet, finnes det også gode muligheter for å jobbe i denne regionen. Blant annet hyrer resorten like ved Uluru stadig inn backpackere til forskjellige typer arbeid. Dette kan være å jobbe som kokk eller kanskje stuepike eller resepsjonist. Ønsker en mer enn en smak av outbacken, er dette virkelig stedet!

Etter noen knappe timer i outbacken gikk ferden videre til Perth, som er verdens mest isolerte storby. Den storbyen i verden som ligger nærmest Perth, er i Asia… Og det sier jo litt om hvor langt det er til nærmeste store sted når en først kommer ut av Perth.
Som et resultat av dette er Perth ganske annerledes enn resten av Australia, noe som i og for seg førte til at vi fikk sett ennå en del av landet som var ukjent for oss. Om mulig er innbyggerne enda mer laidback her enn det de er i resten av Australia. For de som ikke trives helt i de største byene, er Perth perfekt. Selv om det er mange flere innbyggere her enn i Oslo, er det en helt annen rytme her enn i for eksempel Sydney, der det er full gass hele tiden. Vi tilbrakte ikke mye tid i byen, men valgte heller å ta oss ut i det store, øde som heter Western Australia. Her kan en kjøre i timevis for så å komme til noe som på kartet ser ut som en småby men som i virkeligheten bare er en bensinstasjon. De kjente stedene i Western Australia ligger veldig øde til, men når en først når frem til dem, er det verdt hver mil i bilen! Knallrød ørkensand som stikker helt ned til sjøen, delfiner som kommer inn til stranden for 40. år på rad, et ikke så kjent, men like fint korallrev og et yrende dyreliv er bare noen få av opplevelsene Western Australia kan skilte med.

Hvis en går tom for penger på veien er det også gode muligheter for jobber i regionen. Nettopp fordi det er forholdsvis få som reiser til Western Australia, kombinert med at delstaten har få innbyggere, gjør behovet for arbeidstakere stort.

Frem til nå har nordmenn på tur i Australia kunnet jobbe inntil tre måneder per arbeidsgiver i løpet av året de kan være i landet. Fra 1. juli endrer dette seg, og en kan da jobbe inntil seks måneder per arbeidsgiver. Dette er virkelig fantastiske nyheter, for det utvider ungdommenes muligheter på arbeidsmarkedet til det mangedobbelte. Mange firmaer vil kun ansette noen hvis de kan være ansatt i et halvt år eller mer, og dette stopper da ikke nordmenn som får visum etter 1. juli. Med andre ord; ikke nøl, men reis til Australia! Mulighetene for jobb har aldri vært større.

Etter en begivenhetsrik uke med mange mil bak rattet begynte vår reise i Australia å nærme seg slutten. Vi kunne ikke hjelpe for det; det var nesten så vi hadde klump i halsen når vi var på vei tilbake til Sydney for å nyte de siste dagene der.
Nå ventet hjemturen, og vi så ikke frem til 24 timer på tre forskjellige fly for å nå tilbake til Gardermoen. Vi skulle ikke innom noen steder på veien hjem, selv om det er nok av steder å besøke på veien. Det er vanligst å reise via Asia, og her er det Kuala Lumpur, Bangkok, Singapore og Hong Kong som dominerer. Det er også mange andre steder en kan reise til. Vi valgte en tur via New Zealand, Fiji og USA på vei hjem første gangen vi reiste, og følte virkelig at vi fikk opplevd en del av verden på denne måten.

Det er noe rart med Australia, en blir så knyttet til landet. Kombinasjonen av hyggelig lokalbefolkning, lave priser, fantastisk klima og opplevelser i kø gjør at dette er det landet i verden jeg liker best. Thomas og jeg har reist mye rundt omkring i verden, men det er Australia vi vender tilbake til. Vi har allerede bestemt oss for når neste tur til Australia skal bli!

By the way - dette er reisebrevet som Kine skrev for jobben sin etter turen våren 2006 :-) Åhhh, når kan vi reise tilbake????

Posted by kinethomas 10.05.2006 07:34 Archived in Backpacking | Australia Comments (0)

Email this entryFacebookStumbleUponRedditDel.icio.usIloho

(Entries 1 - 5 of 9) Page [1] 2 » Next