Etter noen dager i Acapulco gikk turen nordover igjen og igjenom Mexico City til Teotihuachan.
Vi hadde egentlig tengt til å kjøre en vei utenom selve sentrum som het periferiferico. Dette skulle vise seg ikke å være så enkelt da mexicanere ikke er så glad i å skilte hvor du skal kjøre før du er ved den avkjørselen du skal ta av. Det er ikke så lett å skifte 4 felt til høyre på et blunk i rushtrafikken i en by som Mexico City. Det ble en interesant tur igjennom en av verdens største byer med en til tider kaotisk trafikkultur. Vi fant fort ut at skilter var en saga blott og at vi med våre dårlige spansskunnskaper var overlatt til oss selv med å finne veien. Vi forsøkte først å kommer oss inn på cisrcuito interior som er ringveien men det gikk heller dårlig. Før vi fikk sukk for oss så var vi midt i Centro Historico. En annen ting som folk ikke så på var blinklys, så det var bare å sveive ned vinduene og bruke armene. Vi hadde i tilliegg et dårlig kart og det hjalp heller ikke så mye med å finne veien. Da vi trodde vi hadde kjørt oss skikkelig bort og stoppet for å spørre om veien på en bensinstasjon så så vi plutselig rett på den veien vi skulle ut på.
Etter 2 timer bykjøring var vi endelig på vei ut på andre siden i riktig retning og på riktig vei. Vel fremme i Teotihuachan la vi oss inn på et hotel hvor vi ga 350 kr for en suite med boblebad (ikke værst eller hva?)

Dagen etter gikk turen inn til pyramidene. Det var spennende og utrolig flott å se de gedigne pyramidene. Vi klatret bare halvveis opp i den ene av de store da det var veldig slitsomt å klatre i den tynne lufta der oppe. Området som pyramidene ligger på ligger hele 2200m over havet. De to største pyramidene het piramide del sol og piramide de la luna.

Etter noen timer her oppe gikk turen tilbake til Mexico City. Turen tilbake gikk mye lettere da vi hadde lært oss hvordan den mexicanske skiltingen virker. Det er jo typisk at det er den dagen man skal levere tilbake bilen som man begynner å få draget på trafikken her.