27. mars 2006 reiste jeg til Australia. Sammen med meg var min mann Thomas, og foran oss lå fem uker med sol, varme og opplevelser. Det at snøen lavet ned mens vi ventet på flybussen gjorde ikke akkurat reiselysten mindre! Nå var endelig en lang vinter over, og vi skulle vende tilbake til vårt favorittland. Thomas og jeg var i Australia for første gang for tre år siden, og da for å være borte i ett helt år. Dermed virket slett ikke fem uker som noe langt opphold, selv om de fleste rundt oss var av en annen oppfatning…
Etter en lang flytur nådde vi frem til Sydney tidlig om morgenen 29. mars. De første dagene fikk vi en enkel frokost gratis, som kunne spises på hostellet vi bodde på. Hostellet er det samme som x-plores deltakere bor på etter ankomst, og var virkelig helt topp. Lokaliseringen er prima, og alle rommene er nyoppussede og rene.
Været var ikke helt topp, men vi følte ikke at vi hadde vært borte en eneste dag. Det er helt merkelig; med tanke på at vi hadde vært borte fra Australia i nesten to år og reist halve kloden rundt i mellomtiden, var det utrolig at vi på en måte bare senket skuldrene og gikk ned til favorittkafeen vår. ”Her var vi i forrige uke, var vi ikke det?” Vanligvis når en reiser til et sted, kjenner en jo ikke stedet fra før., og må utforske nærområdet litt. Det være seg lokaliseringen til kafeer så vel som minibanker, den gode benken ved havnen og den toglinjen som en kjørte med så ofte. Det er det som er den største forskjellen mellom å være i et land i ett år og det å være på ferie; du bruker mye mer tid til å gjøre vanlige ting; handle brød, ta bussen til jobben og så videre.
Den neste uken besøkte jeg en rekke firmaer vi samarbeider med, samt Work & Travel kontoret.
I løpet av uken møtte jeg mange mennesker som alle gjorde sitt ytterste for å få meg til å føle meg velkommen. Dette er en stor del av den australske kulturen, i tillegg til at alt er veldig avslappet. ”No worries” er ordene på alles lepper, og i tillegg til at alle australiere bruker uttrykket ofte og gjerne, sier det en del om kulturen i Australia. Alt ordner seg, og alle har en positiv innstilling.
Mens jeg jobbet benyttet Thomas sjansen til å oppsøke alle gutters drøm: Formel 1 Grand Prix- løpet i Melbourne. Der var det stemning! Hele byen pulserte; alt dreide seg om sportsbilene som suste rundt i byen og etterlot seg en egen lyd som forplantet seg til hele bykjernen. Thomas beskrev det som en helt fantastisk opplevelse, men det var kanskje en grunn til at det var mange som tjente gode penger på å selge øreplugger den helgen!
Senere i turen vendte vi nesen nordover mot Cairns. Er det en region i Australia der det virkelig går an å være i ukevis uten å slippe opp for ting å gjøre, så er det her! I tillegg til snorkling og dykking på Great Barrier Reef, kan en velge å reise inn i ”the outback” (ødemarken på australsk), campe i regnskogen, bade på noen av de utallige strendene eller ta for seg at de mange mulighetene som finnes av billig og god mat og drikke inne i sentrum. Korallrevet Great Barrier Reef finner du ikke noe liknende til i hele verden; her er det masse forskjellige fisker i alle regnbuens farger, og koraller av alle former og farger. Spesielt gøy er det å finne en lys levende Nemo! Vi reiste også opp til Cape Tribulation, som er det eneste stedet i verden der to områder på UNESCOs Verdensarvliste møtes. En vandrer ut av Daintree Rainforest for å se rett ut på Great Barrier Reef som ligger rett utenfor kysten. Vi har nå tilbrakt til sammen to uker i Cairns, og er ikke helt forsynte ennå.
Australia er jo som kjent et veldig stort land, og dette var noe vi fikk erfare da vi skulle ta oss fra Cairns til Perth på vestkysten med fly. Stort sett ingen fly går direkte mellom disse destinasjonene, og vi hadde dermed valgt en rute som hadde fem timers stopp i Uluru midt i landet. Uluru er verdens største monolitt, og er virkelig et syn! En tror at den er stor, men ingenting kan forberede en på hvor mektig den virker når en kommer tett innpå den.
Veien til Uluru viste seg å bli lang, fordi det var noe feil med flyet vi opprinnelig reiste med. Etter et ekstra stopp i Cairns og et stopp i Alice Springs (en by som ligger kun 50 mil fra Uluru), var vi imidlertid endelig fremme. Jeg vil virkelig anbefale alle å reise til Uluru. Det ligger langt fra det meste i Australia, men stedet er virkelig storslagent. En kan velge å klatre opp på Uluru, men da monolitten er hellig for aboriginerne (urbefolkningen i Australia), vil ikke de at turistene skal gjøre dette. Mange velger imidlertid å gjøre dette likevel. Heldigvis finnes det mange andre muligheter, blant annet å gå rundt Uluru, noe som også var en helt spesiell opplevelse. Du hører deg selv gjenta for minst tjuende gang: ”Jøss, så stor den er!” – og dette er ingen underdrivelse!
For de som elsker dette stedet, finnes det også gode muligheter for å jobbe i denne regionen. Blant annet hyrer resorten like ved Uluru stadig inn backpackere til forskjellige typer arbeid. Dette kan være å jobbe som kokk eller kanskje stuepike eller resepsjonist. Ønsker en mer enn en smak av outbacken, er dette virkelig stedet!
Etter noen knappe timer i outbacken gikk ferden videre til Perth, som er verdens mest isolerte storby. Den storbyen i verden som ligger nærmest Perth, er i Asia… Og det sier jo litt om hvor langt det er til nærmeste store sted når en først kommer ut av Perth.
Som et resultat av dette er Perth ganske annerledes enn resten av Australia, noe som i og for seg førte til at vi fikk sett ennå en del av landet som var ukjent for oss. Om mulig er innbyggerne enda mer laidback her enn det de er i resten av Australia. For de som ikke trives helt i de største byene, er Perth perfekt. Selv om det er mange flere innbyggere her enn i Oslo, er det en helt annen rytme her enn i for eksempel Sydney, der det er full gass hele tiden. Vi tilbrakte ikke mye tid i byen, men valgte heller å ta oss ut i det store, øde som heter Western Australia. Her kan en kjøre i timevis for så å komme til noe som på kartet ser ut som en småby men som i virkeligheten bare er en bensinstasjon. De kjente stedene i Western Australia ligger veldig øde til, men når en først når frem til dem, er det verdt hver mil i bilen! Knallrød ørkensand som stikker helt ned til sjøen, delfiner som kommer inn til stranden for 40. år på rad, et ikke så kjent, men like fint korallrev og et yrende dyreliv er bare noen få av opplevelsene Western Australia kan skilte med.
Hvis en går tom for penger på veien er det også gode muligheter for jobber i regionen. Nettopp fordi det er forholdsvis få som reiser til Western Australia, kombinert med at delstaten har få innbyggere, gjør behovet for arbeidstakere stort.
Frem til nå har nordmenn på tur i Australia kunnet jobbe inntil tre måneder per arbeidsgiver i løpet av året de kan være i landet. Fra 1. juli endrer dette seg, og en kan da jobbe inntil seks måneder per arbeidsgiver. Dette er virkelig fantastiske nyheter, for det utvider ungdommenes muligheter på arbeidsmarkedet til det mangedobbelte. Mange firmaer vil kun ansette noen hvis de kan være ansatt i et halvt år eller mer, og dette stopper da ikke nordmenn som får visum etter 1. juli. Med andre ord; ikke nøl, men reis til Australia! Mulighetene for jobb har aldri vært større.
Etter en begivenhetsrik uke med mange mil bak rattet begynte vår reise i Australia å nærme seg slutten. Vi kunne ikke hjelpe for det; det var nesten så vi hadde klump i halsen når vi var på vei tilbake til Sydney for å nyte de siste dagene der.
Nå ventet hjemturen, og vi så ikke frem til 24 timer på tre forskjellige fly for å nå tilbake til Gardermoen. Vi skulle ikke innom noen steder på veien hjem, selv om det er nok av steder å besøke på veien. Det er vanligst å reise via Asia, og her er det Kuala Lumpur, Bangkok, Singapore og Hong Kong som dominerer. Det er også mange andre steder en kan reise til. Vi valgte en tur via New Zealand, Fiji og USA på vei hjem første gangen vi reiste, og følte virkelig at vi fikk opplevd en del av verden på denne måten.
Det er noe rart med Australia, en blir så knyttet til landet. Kombinasjonen av hyggelig lokalbefolkning, lave priser, fantastisk klima og opplevelser i kø gjør at dette er det landet i verden jeg liker best. Thomas og jeg har reist mye rundt omkring i verden, men det er Australia vi vender tilbake til. Vi har allerede bestemt oss for når neste tur til Australia skal bli!
By the way - dette er reisebrevet som Kine skrev for jobben sin etter turen våren 2006 :-) Åhhh, når kan vi reise tilbake????
Hvorfor reise Down Under? remains copyright of the author kinethomas, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>
