Feb 2008

Idag, 13. februar 2008, er en stor dag i australsk historie. Idag er dagen da Australias myndigheter sier beklager til urbefolkningen (aboriginerne) for handlinger begaatt mot dem. Jeg skal prove aa fortelle litt om bakgrunnen for dette, tilgi meg hvis historiekunnskapene ikke er 100 % "up to date".

I 1770 (tror jeg) ankom de forste hvite Australia. Da hadde allerede aboriginerne bodd der i omtrent 40 000 aar, men fordi det aa eie jord var et ukjent fenomen for dem tok engelskmennene for seg. Den forste tiden ble Australia brukt som en fangeoy, men etterhvert var det flere og flere briter og andre folk som etablerte seg her. Resten er historie.

Aboriginerne levde et veldig annerledes (noen vil kalle det enkelt) liv i forhold til de hvite, og dette ville de hvite gjore noe med. Mellom 1869 og 1969 ble derfor mange aboriginske barn tatt fra foreldrene sine for aa bli gitt utdannelse. Dette var spesielt utbredt blant barn av saakalt "mixed decent", altsaa et barn med hvit mor og aboriginsk far eller motsatt. Myndighetene ansaa disse barna for aa vaere i fare for aa bli utsatt for vold, siden det aa vaere av blandingsrase ble sett veldig ned paa paa den tiden.
Selv om tanken var god, resulterte handlingene senere i at aboriginerne som ble tatt fra foreldrene sine i stor grad fikk problemer med kriminalitet og narkotika. Selv om de hadde utdannelse var det aa faa jobb og aa finne sin plass i samfunnet lettere sagt enn gjort. For ikke aa snakke om alle foreldrene som aldri saa sine barn igjen.

Beklagelsen har vaert diskutert i lang tid, og den forrige statsministeren til Australia, John Howard, ville ikke gjore dette. Aarsaken var at han ikke kunne beklage for noe som tidligere statsministere har gjort feil. Naavaerende statsminister Kevin Rudd er imidlertid av en annen oppfatning, og dagens beklagelse var en av hans kampsaker under valgkampen for noen maaneder siden.

Mer informasjon om seremonien som har foregaatt her i Australia idag kan leses her (paa engelsk) eller her (paa norsk)
Du kan ogsaa lese mer om The Stolen Generation ved aa klikke her.

Og med det er dagens historietime over ;-)

Klemmer fra Kine

Naa har vi vaert i Australia i en uke, men det foles (som vanlig) som vi er hjemme og aldri har forlatt landet siden sist. Dette blir en etterlengtet oppdatering fra oss. Vi skrev bare litt mens vi var i Hong Kong paa grunn av problemer med traadlost internett der vi bodde + alle andre steder vi provde aa koble oss opp. Hong Kong var bra, men vi var der litt for lenge saa vi foler egentlig at vi er veldig ferdige med byen.
Vi var ogsaa i Macau, en skikkelig gamble-by. Kult aa ha vaert der ogsaa. Paa veien tilbake til Hong Kong igjen fikk vi en gang for alle bevist at vi har sterke mager... Masse sjoe., ikke alle folte seg like bra som oss paa den turen nei.. Enough said. I likhet med i Kina, har Hong Kong hatt problemer med at alle spytter paa gata, i taxien (!!), paa restaurant og alle sannsynlige og ikke sannsynlige steder. Paa flybussen sist onsdag sto det folgende advarsel i displayet paa bussen: Do not spit or litter. At vi ikke skal forsople forstaar vi at er viktig aa ikke gjore, men aa spytte i bussen har vi aldri folt behov for. Kulturforskjeller, nok en gang.

Det var saavidt vi ikke maatte kjope en returbillett fra Australia igjen, for innsjekkingen til Cathay Pacific Airways i Hong Kong skjonte ikke at det var studentvisum vi skulle reise paa, ikke turistvisum. Paa turistvisum maa en ha returbillett for aa komme inn i Australia. Hun sa igjen og igjen at vi bare kunne vaere i Australia i tre maaneder, mens vi gjentok at neida, dette er studentvisum og da er det andre regler gitt. Heldigvis spurte hun en kollega og snart var vi paa vei.

Det var utrolig digg aa komme til Australia igjen. Naar en nesten faar klump i halsen av aa hoere paa informasjonen om karanteneregler i Australia (gjelder Kine, ikke Thomas, hehe!) saa er en paa vei til riktig sted.... Godt og varmt naar vi kom frem, og vi folte en nesten barnslig glede over aa vaere tilbake.
Thomas sitt forste moete med Australia ble paa guttedoen foer passkontrollen, der baade han og en annen fyr stormet inn samtidig. Den andre fyren ser paa Thomas, smiler og utbryter: "It's good with a real dunny, ey?" (For de som ikke er innvidd; Dunny er australsk for do...).

Her er vaeret stort sett bra, og vi nyter lange varme dager. Men dere maa ikke tro at vi ligger paa latsiden! I helgen var vi paa visninger paa boliger, noe bra og noe veldig daarlig. At folk ikke engang vasker leiligheter de vil leie ut!! Aesj! Vel, heldigvis var det noen bra boliger ogsaa, men det er nesten ingen leiligheter i den delen av byen som vi skal bo, bare hus. Dermed er vi naa blitt leietakere i et hus med to soverom og stort kjokken, vaskerom, bad, garasje og hage. Leien er ca kr 6000 i maneden. Vi skulle egentlig ha en bolig som ihvertfall ikke var storre enn den vi hadde paa Langhus, men som kjent blir det aldri akkurat slik en hadde planlagt paa forhaand ;-)
Vi er fornoyde og flytter inn om to ukers tid.

I tillegg er vi naa igang med aa finne en bil (dette burde ikke komme som noen overraskelse for folk som kjenner oss) - vi kan jo ikke vaere uten det for lenge.... ;-)

Idag har vi vaert paa dagstur til Mornington Peninsula som ligger soer for Melbourne. Masse fine strender og badehus, vi har endel bilder som vi kan legge ut etterhvert. Naa sitter vi paa en internettkafe uten kortleser paa maskinene saa faar ikke lastet opp noen bilder naa desverre.
Vi koser oss paa barene og restaurantene i St Kilda, og har prestert aa bli gjenkjent.. Gaar for mye paa ett og samme sted... Men det er jo saann da, at naar en forst har spist bra mat (Porterhouse Steak 75 kr, et fjell med nachos og en utoolig god Strawberry Daquari), saa er ikke veien tilbake dit saa tung aa gaa. ;-)

Vi skriver mer etterhvert, om to uker begynner international orientation paa Deakin University, og livet vaart blir slengt i en helt ny retning. Skremmende og spennende paa en gang. Vi har gangavstand til Uni fra huset vaart, utrolig digg aa ikke vaere avhengig av NSB... De to timene jeg brukte paa aa komme meg til og fra jobb i Oslo var better spent elsewhere, saa det blir deilig aa spare tid ved aa bo naerme.

Speak soon,

Cheers,
Kine og Thomas